Om tegn og tegnstøtte

Fra jeg var ganske liten har jeg vært fascinert av at man kan SE ord via tegn. Da jeg ble voksen fikk jeg (endelig) jobb ved en institusjon for døve barn og voksne med ulike multihandikap. Vi var både hørende og døve som arbeidet ved denne institusjonen, noe som bidro til at bruk av tegn og tegnspråk ble en naturlig del av hverdagen min.

Det er mange barndomsopplevelser som jeg husker godt. Ikke alle voksne oppførte seg eller snakket slik jeg - som barn - mente var best for meg. Jeg mange meninger om hvordan voksne burde snakke med barn, og det har jeg fortsatt.

Selv om jeg syntes mange voksen gjorde og sa mye dumt, hadde jeg også mange gode voksne rundt meg som verdsatte at vi barna lekte, og som mange ganger lekte og hadde det gøy med oss. Mine foreldres venner som ville snakke med oss og som fortalte spennende historier til oss barna, og som vi hadde mange morsomme opplevelser med.

Jeg ler aldri av barn, men jeg ler gjerne med de. Jeg avviser aldri barns tanker, men undrer meg gjerne med de. Gjennom mitt arbeid i barnehage, og før det som teater- og musikkpedagog for barn, og de siste årene som leder for Alvens barnehagevikarer, har min pasjon og grunntanke hele tiden vært å ta vare på, respektere og anerkjenne barn med deres egen verdi. Barn er prisgitt oss voksne, og det er et ganske skjørt “skall” de har rundt seg når de kommer til denne verden. For å styrke dette “skallet” er de avhengig av voksnes kompetanse, varme og kjærlighet, blandet med en porsjon ydmykhet. Barn er kloke, og de forstår og observerer mer enn vi voksne mange ganger er klar over, derfor trenger de at vi også viser ydmykhet overfor deres kompetanse. Derfor trenger barn voksne som forstår deres uttrykksform, og for mange barn gjelder det at voksne kan tegn. Hørende barn er også visuelle, og hvis barnet har forsinket talespråk er tegn som støtte i kommunikasjonen det som kan hjelpe de til å utvikle talespråket raskere.

Historisk sett er det mange mennesker - ikke bare barn, men også voksne - som er blitt holdt nede, eller i «tømme», ved at de nektes tilgang til eget språk. I vårt land, i vår tid, gjelder det samer og mennesker som er døve. I noen tilfeller tror jeg meningen med å nekte noen å snakke sitt eget språk - morsmålet - var at det skulle være til deres eget beste. Ved å ha et felles språk - norsk talespråk - skulle man skape et fellesskap for alle, gitt at alle ville være i samme fellesskap. Vi vet at det ikke var tilfelle for de som ble nektet sitt språk. Mange har lidd under det, fordi språk er tett knyttet til vår identitet. Hva er vi og hvem er vi om vi ikke får formidlet oss til omgivelsene våre?

Tegn kan være en viktig støtte til mange barns første kommunikasjon. De neste årene vil jeg fortsette å arbeide for barns rett til et godt liv; bare at nå vil hovedfokuset mitt være språk og kommunikasjon, og da spesielt tegn og tegnstøtte. 

Møt meg og følg meg gjerne på Facebook https://www.facebook.com/SHUFFLEbook.sangkortmedtegn/ og på Instagram https://www.instagram.com/tegnkommunikasjon/

Der får du mer konkret innputt på hvordan tegn er til nytte i språket vårt generelt, og for barn som trenger støtte i felles kommunikasjon spesielt. Jeg blir veldig glad om du også deler dine egne opplevelser og kunnskap med meg på disse møtestedene, så kan vi sammen bli bedre på å skape gode liv for barna som vi har ansvar for.

Kari Anna Sandvik, Alvens gründer