Hva er ditt framtidsperspektiv?

Framtidsperspektiv og lys i en korona-juletid.

Da mitt barnebarn på 7 år sang for meg, følte jeg at jeg virkelig fikk en gave, en gave fra han til meg. Jeg fortalte han det, og da så jeg at han lyste opp og ble veldig glad. Han smilte og så på meg, men sa ikke noe. Han sang videre, alle versene. Det ble en dobbel glede, eller tredobbel. Han sang fordi han liker å synge, og ville dele det med meg. Så fikk han anerkjennelse som jeg så han ble veldig glad for. I tillegg fikk jeg denne nydelige sangen fra et barnebarn som jeg er så glad i. 

Tenk hvilken glede, tenk hvilket lys i en mørk korona-tid. Han lyste opp hele rommet. Her er sangen hans, som du kanskje kjenner:  

TENN LYS, et lys skal brenne for denne lille jord.

Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor. 

Må alle dele håpet, så gode ting kan skje.

Må jord og himmel møtes, et lys er tent for det. 

TENN LYS, to lys skal skinne, for kjærlighet og tro.

For den som viser omsorg, og alltids bygger bro.

Må fanger få sin frihet, og flyktninger et hjem.

tenn lys for dem som gråter, og dem som trøster dem.

TENN LYS, tre lys skal flamme for alle som må sloss.

For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss. 

Må ingen miste motet før alle folk er ett. 

Tenn lys for dem som kjemper, for frihet og for rett. 

TENN LYS. Nå stråler alle de fire lys for ham, 

som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam. 

Tenn lys for himmelkongen og gjeterflokken så.

Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå. 

Barnebarnet mitt hadde lært den på skolen, sangen til Eivind Skeie. Den har et kristent perspektiv og er en adventssang. Jeg tenker den kan si noe til oss alle, uansett hvem vi er. Et lys i en mørketid, med utfordringer som koronaviruset har gitt til hele jorden, i tillegg til alle de andre utfordringene som mange har. Den sier at vi alltid må dele håpet, for det er da gode ting kan skje. 

Jeg hørte nettopp på et foredrag av en mann som heter Loul, fra Eritrea, nå sosionom i Norge. Han fortalte om hvordan vi kan hjelpe folk som kommer til Norge fra andre land med helt annen kulturbakgrunn enn norsk. Han snakket om vår norske, velmenende måte å ville hjelpe på, som noen ganger blir helt feil. For eksempel er vår løsning på mange ting, å komme seg ut i naturen og gå tur. Men hvis du kommer som flyktning og allerede har gått fra land til land, mye på dine egne ben, er ikke det å gå enda mer, når du endelig har kommet til målet, noe godt råd. I det perspektivet blir det helt meningsløst. Hvordan kan vi da hjelpe mennesker som kommer hit til å få et godt liv? 

Loul fortalte om mennesker som hadde mistet framtidsperspektivet, og som bare klarte å se bakover i livet sitt. Som en bil som krasjer fordi sjåføren bare ser i speilet bakover, og glemmer å se på veien foran seg. 

Hvordan kan vi bevare håpet og framtidsperspektivet i denne mørketiden som har vært i 2020? Hvordan kan vi hjelpe hverandre?

Hva kan korona-tiden ha lært oss? Hvilke utfordringer har det gitt oss, og hva er egentlig viktig og verdifullt i livene våre? 

Det er juletid og det er håp i mørke. En tid for ettertanke, for å gi hverandre en sang eller kanskje en telefon. Å gi litt oppmerksomhet til en du vet trenger det, nå når vi ikke kan møtes fysisk med så mange. 

Så kommer snart et nytt år, med vaksine til alle. Et håp om en lettere hverdag til alle der ute i barnehager og skoler, og alle andre steder hvor menneskene er. 

Vi får et helt nytt år med helt blanke ark og mange, fine “fargestifter” (muligheter) til. Hva vil du gjøre med dine muligheter i 2021?

Mine ønsker er at vi alle bevarer håpet og et positivt framtidsperspektiv, at vi alle får en fin og frisk juletid. Jeg håper også at du lager gode dager der du er. 

Med vennlig hilsen fra Gerd, Alvens pedagogiske veileder.