Å lære å mestre livet - livsmestring starter i barnehagen

Det siste året har det ofte kommet frem i mediene hvordan unge mennesker sliter med sin psykiske helse, enda mer enn før koronapandemien. Trygghet og gode utviklingsmuligheter er avgjørende som grunnlag for en god oppvekst. Dette starter i barnehagen, og dette er barnehagene i utgangspunktet gode på, så hvor går det galt på veien når de som er unge i dag, sliter så mye? 

Uri Bronfenbrenner (psykolog, 1917-2005) var opptatt av hva som påvirker barns oppvekst. Han hevdet at samarbeidet mellom alle arenaene som barn er i kontakt med, spiller inn på hvordan barn får det videre i livet. Med andre ord er det for eksempel viktig for barns livsmestring hvordan barnehagens foreldresamarbeid er, og hvordan barnehagen og foreldre samarbeider med andre instanser; som helsestasjonen, skolen, forskjellige fritidsaktiviteter, og andre steder som påvirker barns oppvekst. 

Barnehagen kan bidra med positiv påvirkning ved blant annet å fortelle foreldrene når barna hentes, om noe bra som barnet har gjort i løpet av dagen. Dette kan være avgjørende for et godt foreldresamarbeid framover, fordi man ved et slikt enkelt grep bygger tillit og god selvfølelse hos både foreldrene og barnet. Det er også god forebygging mot senere skoleskulk, og er slik med på å skape et godt oppvekstmiljø for barna. 

Et eksempel på det skjedde meg en dag rett før sommerferien, da min søster og jeg var ute og gikk en liten tur ved lunsjtider. Vi møtte en barnehagegruppe og to voksne på tur. De fortalte at de var på vei til et sykehjem. “Ja, for vi jobber der som gledesspredere”, sa de. “ Ja, for jeg er jo blitt 6 år”, sa en jente og spratt opp for å vise hvor lang hun var. “Jeg og”, sa en gutt, “ Og jeg og!” var det en til som sa. “Men da skulle vel dere vært på skolen”, spurte jeg. “Nei, for vi må vente på de andre også”, svarte den samme jenta, “for de er ikke blitt 6 år enda, skjønner du”. “Ja, det forstår jeg”, svarte jeg. Så sa vi god tur videre, og de gikk glade av sted for å være små gledesspredere på et sykehjem i Drammen. 

Tenk på de eldre som kan glede seg over et slikt besøk. Tenk hva barna har å fortelle foreldrene når de blir hentet, og hva de voksne kan gi av ros og anerkjennelse for innsatsen. 

Barns behov er de samme siden Maslows tid (psykolog, 1908-1970) selv om samfunnet ser nokså annerledes ut i dag. Behovet for god ernæring, gode rutiner samt trygghet og omsorg er det samme. Miljøene rundt barn er endret, men de trenger fortsatt et positivt oppvekstmiljø som gir trygghet og utfordringer tilpasset barnets modenhet, alder og interesseområde. 

Livsmestring er nå blitt et eget fag i skolen. Det er også fremmet et forslag om å legge det inn som et tverrfaglig innslag i alle fag. Det samme fokuset kan barnehagene ha når det gjelder Rammeplanen og fagområdene. Det blir å mestre innenfor fagområdene, slik at alle barn kan få god kunnskap og gode ferdigheter i alle fag. Hvis vi i barnehagen putter med annen praktisk læring, som for eksempel toalett-besøk, vaske seg, kle på seg, ordne maten sin, så legger vi et godt grunnlag for å oppnå en følelse av å mestre når barna begynner på skolen. 

Grunnholdningen i det norske samfunnet er at alle mennesker har like mye verdi. Men det å føle seg god nok, er ferskvare som det er viktig å trene på hver dag. Å lære seg gode vaner fra vi er små barnehagebarn, er fint og forebyggende. Vi vet at når barn føler trygghet og glede, så lærer de. De lærer av mennesker de føler seg trygge på, i et godt miljø som passer for dem. 

Magne Raundalen (barnepsykolog) har sagt at barnehagen kan like gjerne kalles “barne-hjerne-vernet”, fordi den tar vare på, og verner om barnas hjerner. I barnehagen er vi med å passer på at barns hjerner får en positiv, god og sunn utvikling, hvor det er dannet cirka 1000 trillioner nerveforbindelser mellom cellene i hjernen ved 6 års alder. Tenk hvilken ansvarsfull jobb det er å jobbe i barnehage!

Ved et godt samarbeide med barnet selv, foreldre, foresatte og andre instanser rundt barna, vil vi ikke bare forebygge skoleskulk i videregående skole, vi vil også kunne gi barna passende aktivitets - og læringsmuligheter i et trygt miljø, med passe mye motstand og utfordringer, samt massevis av positive samspillssituasjoner. Der kan barn bygge kunnskap, ferdigheter, vennskap, god selvfølelse og god selvtillit. Slik kan de kan mestre livet og klare seg bedre når motgangen kommer senere i livet. 

Hvis du lurer på hva som er den beste “metoden” for å hjelpe barn til å mestre livet, vil jeg si det samme til deg som en erfaren lærer sa til en ung, fersk lærer som ba om gode råd for sin nye lærergjerning:

“Bare elsk dem i hjel - vis at du er glad i dem, uansett!”

Hilsen Gerd Heen, Alvens pedagogiske veileder.