Mead og Maslow - like aktuelle i dag?

Det er sommer og ferietid. Har det noe å si at du kjenner Georg Herbert Mead og Abraham Maslow sine teorier? Disse to psykologene som levde til midt på 90-tallet, er deres teorier aktuelle også i dag?

BEHOVSPYRAMIDEN

Maslow hadde et humanistisk menneskesyn; alle mennesker har lik verdi. Han er kjent for sin behovspyramide, som han utviklet på 1940-50-tallet, og som etter hvert fikk fem nivåer som bygger oppå hverandre.

Nederst i pyramiden er kroppslige behov som mat, klær, temperatur, søvn og fysisk nærhet. Det neste handler om behovet for trygghet, sikkerhet og et stabilt liv. Det tredje er behov for fellesskap, venner, familie og grupper.  Det fjerde nivået dreier seg om anerkjennelse, respekt og selvtillit. Øverst ligger behovet for vekst og selvrealisering, som for eksempel utdanning, kunnskap og kompetanse. 

Maslow hevdet at de nederste behovene måtte dekkes først, før det øverste kan oppnås. Men hvordan ser verden ut? Får alle mennesker dekket sine grunnleggende behov hver dag? Har de voksne som skal jobbe med barn og unge dekket sine egne grunnleggende behov? Hvordan har det vært med egen oppvekst og utvikling? Vi vet at ikke alle har det.

Maslow gir oss håp; han sier at det går an å “ tette hullene” i sin egen “Maslow”. Det går an å gå tilbake og gi seg selv den omsorgen man ikke fikk da man vokste opp. Det går an å snakke pent til seg selv, gi seg selv egenomsorg i form av å ta vare på kropp og sjel. Ved å gå i seg selv, og finne ut hvor det er huller, kan Maslows behovspyramide være et godt hjelpemiddel også for mennesker i dag. 

SPEILINGSTEORIEN

Mead sin teori er at vi speiler oss i andre. Mead var psykolog og filosof, og snakket om jeg, meg og den generaliserte andre, og om tre faser i barns utvikling.

Den første er når babyen imiterer verden rundt seg, for eksempel smiler tilbake når mor smiler til det. Den andre fasen er rolleleken, når barnet gjennom lek og rolletaking imiterer, og ser seg selv ut fra andres perspektiv. Den tredje er når barnet begynner å forstå spillereglene i samfunnet og i de sosiale gruppene det er en del av.

Den generaliserte andre, er andre rundt som påvirker oss, har innflytelse og som er med å forme identiteten vår. 

Speilingsteorien betyr at vi i samspill speiler oss i de tilbakemeldingene og reaksjonene vi får fra andre, og tilpasser oss etter det. Vi kan ut fra dette se at bevissthet rundt egen væremåte, det å se seg selv utenfra, kan være viktig for å utvikle seg selv som menneske, og for å gjøre en god jobb i vårt omsorgsarbeid  med barn. Selvrefleksjon og vurdering av eget arbeid og væremåte, blir viktig.

Å være bevisst hvordan man speiler seg i samspillet med barn og voksne, kan være et viktig hjelpemiddel i vårt daglige arbeid. Det betyr å ta tilbakemeldinger på alvor.  Det handler om å være bevisst eller ubevisst sin egen væremåte, handlinger, ord man bruker og kroppsspråket vårt.

“Jeg trodde jeg var så snill”, men den andre blir plutselig lei seg? Hvorfor skjer det? For å finne svaret på den andres (uventede) reaksjon må vi prøve å ta den andres perspektiv. Hvordan opplevde den andre det jeg sa eller gjorde, og hvorfor?

GOD SOMMER

Maslow og Mead har fortsatt noe viktig å fortelle oss, og ja; det har noe å si at du og jeg er klar over dette. For hvor lett er det egentlig å se seg selv utenfra, fra andres perspektiv, med andres øyne? Sommer og ferietid kan være en utfordring. Kanskje vi ved å bli minnet om Maslow og Meads teorier kan få en god sommer, fordi det hjelper oss å forstå både egne og andres reaksjoner bedre, og hvorfor vi reagerer, tenker og gjør som vi gjør? Jeg håper det.

Gode ønsker for sommeren din!

Fra Gerd Heen, Alvens pedagogiske veileder.