NATURBARNA

Barndommen har sin egen verdi og det har barna også. De skal ikke bli noe som helst, de er allerede den de skal være. Egenskapene og evnene er der. De trenger bare å bli kjent med selv og få utvikle seg i et godt læringsmiljø.  

EN SPENNENDE REISE, MEN DET KOMMER AN PÅ -

det kommer an på de mulighetene barna får, og om de finner trygghet til å prøve.

Naturen er et viktig miljø med mange læringsmuligheter, enten i skog og mark, ved sjøen, eller på gården hvor de kan bli kjent med husdyrene våre. 

NATUREN ER STØRRE ENN BARNET SELV 

Her er det nok plass og tid, hvis vi legger til rette for det. Små barn trenger god plass for å bevege seg. De “snakker” med hele seg, sanser og opplever via kroppen. For eksempel tre-åringen som spretter, løper, klatrer, kryper, og er i bevegelse hele tiden. Bevegelsene blir mer og mer spesialiserte og bevisste etter hvert, fra ytterst til innerst. 

Naturbarn

Barnet “snakker” med hele seg, sanser og opplever via kroppen.

TIDEN ER OGSÅ VIKTIG

Det er viktig at vi voksne har respekt for barnas tid, så ta med mat og drikke ut, og bli en stund. Barn observerer det de ser på, og lytter til det de hører. Om vi avbryter barna, avbryter vi også barnas utvikling og læring. Barn lærer best når de får utforske noe interessant de er opptatt av. De er her og nå, i sin verden. Her finner vi forskeren i barnet, og naturen som naturlig læringsarena. Vi trenger ikke legge til rette for noe. Alt er der! 

DET ENESTE VI TRENGER Å GJØRE

er å gi nok plass, tid og passe på sikkerheten. Utfordringer og trygghet må gå hånd i hånd. Det å kaste seg ut i det ukjente, er tryggere hvis du kan lande på en myk skogbunn, og hos mennesker du er trygg på. Og hvis ei grein knekker når du klatrer, er det bra å lære og beregne hvilken grein som er sterk nok. Så får vi voksne stå under å si fra hvis det er farlig, og tenke over om det er viktig at barn aldri skrubber seg eller slår seg? Hvor mye kan et barn slå seg før det kan kalles en skade? 

Skal du løfte barnet opp i treet, eller skal barnet øve til det kommer opp selv? Og hva når du oppdager at barna er mye bedre enn deg til å klatre? Hva med din egen høydeskrekk, eventuelt? 

Er vi bevisste oss selv, slik at vi ikke lager begrensninger for barnas glede og utforskende læring? Klarer vi å se balansen mellom spennende læringsmiljøer og trygg sikkerhet? 

BARNAS INITIATIV 

I naturen blir barnas initiativ enda tydeligere; de blir inspirert av lukter, ting de ser og kan ta på. De kan klatre, erfare, bygge og bevege seg, samt å utvikles til å bli sterkere både fysisk og psykisk. Her er god plass til å løpe, men også til å finne små rom for stillhet og undring. Naturen er også en romslig arena for språklig og sosial utvikling. Barna leker med andre enn de ellers gjør, og lærer å leke på andre måter. De blir mer med i fysisk lek, rollelek, og barna finner lettere nye lekekamerater. Nye vennskap skapes. 

RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER

finnes overalt i naturen, og barna får lære å ta hensyn til seg selv, hverandre og miljøet. De skal ikke bli noe, de er noe allerede, men de skal få mulighet til å utvikle egenskapene og evnene sine i et utfordrende, og samtidig trygt læringsmiljø. 

Nyt årstidene i naturen!

Hilsen fra Gerd Heen