Å forebygge skjevutvikling
Å forebygge skjevutvikling er en av barnehagens viktigste oppgaver, sier Gerd Heen, Alvens pedagogiske seniorveileder.
I barnehagen skal leken være den viktigste metoden for sosial utvikling. Barna blir forberedt på et samfunn der ute, og til å bli gode samfunnsborgere.
Å lære å mestre blir det viktigste. Med lek som viktig metode, skal de utvikle selvstendighet på alle livets områder.
HVORFOR OPPSTÅR SKJEVUTVIKLING?
Her er det flere spørsmål enn svar, men mye kan ha med barnas oppvekstmiljø å gjøre. Hvordan tilrettelegger vi dagene for barna? Tar vi nok hensyn til barnas behov? Er vi mange nok voksne? Har vi god nok kompetanse? Det finnes enda mer vi kan spørre oss om, men hvordan kan vi legge til rette, slik at dagene blir gode for barna?
Observasjon er et veldig godt verktøy, når vi husker å ta det i bruk.
Å observere, kan bli en måte å være på. Å ha en observerende holdning når vi kommer på jobb, handler om hvordan vi tenker og hvor vi har fokuset vårt.
Så er det viktig at vi evaluerer oss selv og arbeidet vårt innimellom. Slik kan vi unngå å gjøre de samme tabbene, og ikke gjøre jobben vår godt nok.
Da vil vi oppdage hva barna i nettopp vår barnegruppe har behov for. Hva trenger de å lære om akkurat nå? Hva har de forskjellige barna interesser for, slik at vi kan få et fint utgangspunkt for utviklingsarbeidet i barnehagen?
Å være gode rollemodeller er også et godt, forebyggende tiltak mot skjevutvikling.
At du er en ærlig voksen som forteller hva du ønsker og vil at barnet skal gjøre, er en god måte å veilede på. Barnet ser deg klarere enn du kanskje tenker, og vil fort oppdage for eksempel dobbeltkommunikasjon.
Noe er greit at barnet gjør og noe er ikke greit. Barn trenger å lære regler som gjelder i barnehagen. Slik har det noe viktig å bygge videre på, for å forstå reglene i det store samfunnet senere.
Når du er forutsigbar, omsorgsfull, trygg og har de samme reglene hver dag, blir du stabil og god. Om noen regler skal forandres, er det fint å snakke med barna om det. Så er det greit at de får uttrykke sin mening, bli hørt og respektert.
Barn lever gjennom sine følelser når de er små, og uttrykker seg deretter. De trenger voksne som gir rom og aksept for barns forskjellige følelsesuttrykk, og har tid til den gode praten når et eventuelt sinnet legger seg. Slik kan de senere forstå, og gjøre gode valg for seg selv og andre rundt seg.
3. Å hindre utenforskap og ekskludering er det siste forebyggende tiltak jeg vil nevne her. Barnehagen skal gi rom for trygghet, omsorg og positiv utvikling. Barna er mottakelige fra trygge, gode voksne, og i relasjoner som de er trygge på.
Venner er viktige i barnehagen, men vennskap kan ikke bestilles. Det må få utvikle seg og legges til rette for. Barn som deler samme interesseområder, kan få mulighet til å dele dette gjennom lek og samspill. Slik kan vennskap oppstå og gi barna ekte glede sammen med andre.
Den tredje pedagogen er et begrep fra Reggio Emilia sin barnehagepedagogikk i Italia. Her tenker man at selve rommets utforming og innhold kan hjelpe oss pedagogisk. Vi kan tilrettelegge slik at rommet gir tilstrekkelig muligheter for utvikling og fantasi. Rommet skal være slik at barna får utfordringer, men samtidig trygge omgivelser. Vi trenger å være kreative og samtidig ha nok kunnskap om alder, modning og utvikling.
Slik kan vi skape nysgjerrighet og undring, slik at barna får lyst til å utforske og lære nye ting. Da vil dette skje i et sosialt, trygt og trivelig barnehagemiljø sammen med jevnaldrende og gode,trygge voksne omsorgspersoner.
Vi kan være observerende, gode rollemodeller og omsorgspersoner. Slik kan vi hindre ekskludering og utenforskap ved blant annet å legge til rette for gode, spennende utviklingsrom. Da tror jeg vi kan oppnå god trivsel og unngå at mye skjevutvikling skjer fra barna er små.
Med et godt og positivt foreldresamarbeid, har vi på denne måten lagt et godt grunnlag for barnas videre utvikling.