Om tegn og tegn-til-tale / tegnstøtte
Barn er prisgitt voksne når det handler å bli ivaretatt og forstått i daglig kommunikasjon. Barn trenger voksne som forstår deres uttrykksform, og for mange barn gjelder det at voksne kan tegn.
Tegn til tale (også benevnt som tegnstøtte) er ikke bare for barn som ikke hører eller som har nedsatt hørsel; hørende barn er også visuelle og vil ha nytte av tegn som støtte til forståelse og/eller konsentrasjon. Det har vist seg at barn med forsinket talespråk som får bruke tegn som støtte i sin kommunikasjon, utvikler talespråket raskere ved å benytte flere sanser.
Jeg kaller det for ‘trippel språkinnlæring’:
barnet HØRER ordet (det hører at du sier det)
barnet SER ordet (det ser at du gjør/utfører det med tegn)
barnet GJØR/UTFØRER ordet (det gjør/utfører tegnet selv)
Historisk sett er det mange mennesker - ikke bare barn, men også voksne - som er blitt holdt nede, eller i «tømme», ved at de nektes tilgang til eget språk. I vårt land, i vår tid, gjelder det samer og mennesker som er døve. I noen tilfeller tror jeg meningen med å nekte noen å snakke sitt eget språk - morsmålet - var at det skulle være til deres eget beste. Ved å ha et felles språk - norsk talespråk - skulle man skape et fellesskap for alle, gitt at alle ville være i samme fellesskap. Vi vet at det ikke var tilfelle for de som ble nektet sitt språk. Mange har lidd under det, fordi språk er tett knyttet til vår identitet.
Hva er vi og hvem er vi om vi ikke får formidlet oss til omgivelsene våre?
Følg meg gjerne som TEGNPEDAGOGEN i mine sosiale profiler. Jeg lærer deg TEGN fra norsk tegnspråk, og du får inspirasjon og konkrete innputt på hvordan tegn er til nytte i språket vårt generelt, og for barn som trenger støtte i felles kommunikasjon spesielt:
Facebook og Instagram og TikTok
Det er mange barndomsopplevelser som jeg husker godt. Jeg hadde mange meninger om hvordan voksne burde snakke med barn, jeg syntes ikke alltid at de var så flinke. Men heldigvis opplevde jeg mange gode voksne som snakket godt med oss barna, som fortalte spennende historier og som vi hadde mange morsomme opplevelser med.
Da jeg selv ble voksen fikk jeg jobb ved en institusjon for døve barn og voksne med ulike funksjonsvariasjoner. Vi var både hørende og døve som arbeidet ved denne institusjonen, noe som bidro til at bruk av tegn og tegnspråk ble en naturlig del av hverdagen min. Det har jeg hatt stor glede og nytte av senere i livet.
Jeg ler aldri av barn, men jeg ler gjerne med de. Jeg avviser aldri barns tanker, men undrer meg gjerne med de. Gjennom mitt arbeid i barnehage, og før det som teater- og musikkpedagog for barn, og de siste årene som leder for Alvens barnehagevikarer, har min pasjon og grunntanke hele tiden vært å ta vare på, respektere og anerkjenne barn med deres egen verdi.
Jeg blir veldig glad om du også deler dine egne opplevelser og kunnskap med meg på disse møtestedene, så kan vi sammen bli bedre på å skape gode liv for barna som vi har ansvar for.
Kari Anna Sandvik, Alvens gründer